Nå venter fiskerne spent på hva forskerne har funnet ut under årets reketokt. En av dem som hadde liten tillit til fjorårets tokt, var reder og skipper Dagfinn Pettersen (bildet) som driver reketråleren "Vågan".

I år inviterte Havforskningsinstituttet rekefiskere med på reketoktet i Sakgerrak og Norskerenna. Forskningsfartøyet «G.O. Sars» avsluttet fredag det årlige reketoktet i sør. Etter ramsalt kritikk fra rekefiskerne etter fjorårets reketokt, var det endringer for ikke å havne i samme situasjon i år.

Av Terje Engø

Epost: terje@fiskerimagasinet.no

For det første var det godt vær og gode arbeidsforhold. I fjor ble toktet kraftig redusert på grunn av været, noe som gjorde at direktoratet ble kritisert for å ikke ha tilstrekkelig kunnskap om situasjonen for rekebestanden.

– De hadde et altfor svakt grunnlag i fjor. Ikke bare ble det for få trålhal, men det ble heller ikke tatt hensyn til at rekene allerede var i bevegelse bort fra stedene det ble trålet, sier skipper Dagfinn Pettersen på reketråleren «Vågan» til Fiskerimagasinet. Han er en av mange som mener at kvotekuttene som følge av fjorårets tokt var basert på mangelfull kunnskap. Ikke minst sto kvoterådene i sterk kontrast til fangstene som reketrålerne fikk. Nå gjenstår det å se om forskerne i år bygger opp mer tillit til rådene.

I år hadde forskerne valgt å involvere fiskerne i større grad:

– Om bord er vi på likefot og lærer mye av hverandre, forteller toktleder Guldborg Søvik, i en artikkel på Havforskningsinstituttets nettside.

Fikk i fjor høre mye utestemme fra rekefiskere

– Vi forskere fikk mye kritikk i fjor etter at kvoterådet og kvoten ble rekordlav, samtidig som fiskerne opplevde gode fiskeforhold, sier Guldborg Søvik. Hun er bestandsansvarlig for reker i Skagerrak og Norskerenna ved Havforskningsinstituttet, i artikkelen.

Kritikken gikk mye på hvor og hvordan forskerne fisker når de sjekker tilstanden i rekebestanden.

– Derfor inviterte vi like greit rekefiskere med til havs i år, sier Søvik.

Om bord under årets tokt var rekefiskerne og rederne Frode Jensen («Tenor) og Bjørn Erling Nilsen («Bastviken») organisert i Norges Fiskarlag og rekefisker Casper Sørensen som representant for Danmarks Fiskeriforening. 

– Mellom slagene har vi hatt god tid til grundige diskusjoner på broen, i fiskelaben og over middagen. Det er noe helt annet enn på hektiske årsmøter med enveistaler fra scenen. Vi har lært masse av hverandre, sier Søvik.

Ikke VM i rekepilling, men stadieinndeling av en rekefangst i fiskelaben på "G.O. Sars". Her er rekefiskerne Casper Sørensen, Frode Jensen pluss forskingspersonell Inger Henriksen og Guldborg Søvik. Foto: Siri Aaserud Olsen, Havforskningsinstituttet

De diskuterte rekenes forflytninger gjennom året, fiskeriene, priser, fangstsammensetning, redskap, fiskefelt, og utfordringer og bekymringenr fiskerne har i en ny tid. 

Lovende med yngel – særlig i Hvalerdypet

Fiskerne på sin side, lærte mer om hvordan forskerne på HI jobber, beregningene som gjøres og hvilke begrensninger de jobber innenfor. 

Etter tips fra lokale fiskere i Ytre Oslofjorden, har forskningsteamet i år også trålt etter reker på nye steder i Hvalerdjupet. Siden reke er en kortlevd art, er rekrutteringen (antallet ettåringer) viktig, og tilkomsten av nye, store årsklasser (“kull”) er alfa omega for bestanden og fiskeriet. Ett sted fikk de svært lovende fangster av yngel:

– Det var særlig i Hvalerdjupet vi fikk svært lovende fangster av yngel, som tegner bra for bestanden, sier Søvik, som samtidig ikke vil forskuttere noe.

En solskinnshistorie er over

Uvanlig gode værforhold under toketet, har gjort at alt har gått som smurt i år, opplyser Havforskningsinstituttet.

I tillegg til de faste trålstasjonene har teamet hentet opp tre forskningsrigger i Norskerenna vest av Jæren. De har også kjørt grundig testing av kamerasystemet Dark Vision i forskningstrålen. 

Det langsiktige målet med det, er å registrere fangsten med bildegjenkjenning, og tråle med åpen sekk.

Toktet ble avsluttet sist fredag

Forskningsfartøyet “G.O. Sars” la til kai i Bergen torsdag kveld,  og skal nå videre på det internasjonale bunntråltoktet i Nordsjøen.

Spesielt med tanke på registreringene som ble gjort i Hvalerdypet blir det nå spennende å se hvilke konklusjoner forskerne trekker med hensyn til rekebestanden og kvoteanbefalinger.

Positivt nytt for de som tråler i ytre Oslofjord

For fiskerne som tråler i Oslofjorden, hvor nyhetsbildet har vært heller dystre meldinger om forbud mot fiske i mange områder, må registreringene av rekeyngel i Hvalerdypet være svært godt nytt. Etter som yngelen vokser vil den være tilgjengelig i Hvalerdypet og sannsynligvis også migrere til andre områder.

For 24 – 25 år siden var fiskerne svært bekymret over tilstanden i Hvalerdypet. Mye av bunnmaterialet som kom opp med trål hadde en svært ubehagelig stank, og fiskerne mente det nesten ikke fantes fisk i Hvalerdypet. Nå ser det ut til at situasjonen er en helt annen. Det er nå en stor biomasse av rekeyngel. Denne yngelen vil ikke bare gi fangster av reker, men også være god mat for torsk og annen fisk i området.

Fakta om reketoktet

  • Årlig tokt som går i januar i Skagerrak og Norskerenna.
  • Måler størrelsen på rekebestanden: mengde, størrelsesfordeling og rekruttering
  • Viktig del av datagrunnlaget for Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) sitt kvoteråd.
  • Samler også viktig data om andre arter i bunntrålen: bruskfisk, sjøkreps, vassild, skolest, torsk, kveite, breiflabb og blålange. 
Facebook