Det går frem av ny forskning lagt frem i Glasgow denne uken, forteller Havforskningsinstituttet i en artikkel på sine nettsider. Nyheten er gammelt nytt. Allerede i juli i fjor gikk den danske Katherine Richardson, professor i oceanografi ved København Universitet og en av Danmarks ledende forskere på området ut mot påstandene om at bunntråling genererte store CO2-utslipp.
Av Terje Engø
Epost: terje@fiskerimagasinet.no
– Det er mange påstander og spekulasjoner rundt påståtte negative effekter av fiske med bunntrål. I flere medier har i den siste tiden publisert dramatiske overskrifter som «Bunntrål pløyer opp enorme mengder CO2 i atmosfæren» eller «Bunntrål skader klimaet like mye som flytrafikk», ifølge Fiskeri Tidende, avisen til Dansk Fiskeriforening.
Påstandene stammer ifølge Fiskeri Tidende fra en studie publisert 2021, og som raskt ble gjenstand for stor debatt og kritikk. Men hva er egentlig sannheten bak denne teorien? Den danske avisen har snakket med Katherine Richardson, professor i oceanografi ved København Universitet og en av Danmarks ledende forskere på området, for å få klarhet i saken.
I artikkelen som er publisert i dag skriver Havforskningsinstituttet: Havbunnen lagrer store mengder karbon som kan forstyrres av fiskerienes bunntråler. Det har vært hevdet at CO2-utslipp fra bunntråling tilsvarer globale klimautslipp fra flytrafikk.
Påstanden er basert på studier der det er antatt at alt karbon forstyrret av tråling, blandes i vannet – og at mye av det stiger til atmosfæren som CO2.
Ny forskning viser noe helt annet
– Bunntråling kan frigi betydelig mengder karbon, men faktiske CO2-utslipp som bidrar til klimaendringer, er trolig vesentlig lavere enn før antatt.
Det sier HI-forsker Samuel Rastrick, som har deltatt i en rådgivende orientering til den britiske regjeringen ledet av det engelske forskningsinstituttet CEFAS, i artikkelen.
Mindre oppløst CO2 enn antatt
Av karbon forstyrret av tråling, blandes bare mellom 1 til 21 prosent inn i vannet. Andelen er avhengig av hvilken type trål som brukes.
Videre er det bare mellom 10 og 35 prosent av karbonet som kan brytes ned slik at det frigjøres oppløst CO2. Andelen avhenger av bunntype – altså om det er sandbunn, mudder, stein eller noe annet.
Relevant for hele Nord-Europa
– Forskningen er basert på data fra engelsk sokkel, men har stor overføringsverdi til havbunn i Nordvest-Europa generelt – og dermed også til norske farvann, sier Rastrick.
Forskerne anslår at bunntråling på engelsk sokkel hvert år forstyrrer 28 millioner tonn karbon. Det tilsvarer 35 prosent av karbonlageret på sokkelen.
Det er likevel bare rundt 6 prosent av dette som blandes inn i vannsøylen, tilsvarende 1,6 millioner tonn karbon.
– Hadde alle disse 1,6 millioner tonnene blitt oppløst som CO2 og havnet i atmosfæren, ville det tilsvart årlige utslipp fra 4,2 millioner «fossilbiler». De nye estimatene tyder altså på betydelig lavere utslipp enn det, sier Rastrick.
Tar hensyn til komplekse prosesser
Den nye forskningen tar blant annet hensyn til samspillet mellom havstrømmer, sesongvariasjoner i temperatur og kjemiske og biologiske prosesser i vannsøylen.
– Dette tar oss i retning av en mer kunnskapsbasert diskusjon om bunntrålingens faktiske påvirkning på karbonet på havbunnen. Det er fortsatt slik at tråling samvirker med store mengder organisk karbon i sedimentene, men prosessene er altså mer komplekse og de potensielle CO2-utslippene mindre enn før antatt, sier forskeren.
Skudd i baugen for miljøaktivister
Det gjenstår nå å se om de mange miljøorganisasjonene som har beskyldt bunntråling for å forårsake gigantiske CO-utslipp vil akseptere forskningsresultatene. Til nå har organisasjonene kommet med påstander om utslipp uten solid forankring i forskning, men som har fått bekreftelse fra marinebiologer og andre forskere uten egen bakgrunn i forskning på utslipp av CO-2.
Også i forbindelse med Oslofjorden har såkalte forskere trukket frem utslipp av CO2, men uten at det har blitt linket direkte til fiskebestandene i fjorden. Forskningen som ble lagt frem i Glasgow er et skudd i baugen for mange miljøaktivister.
Les også:
