Det avanserte skipet «Arctic Pearl» har sanket haneskjell ved Svalbard siden 2022. I 2023 ble det fisket haneskjell til en verdi av 107 millioner kroner. Nå er skipet solgt og Ava Ocean har fått et litt mindre fartøy i en byttehandel med Artemis Shipping, et rederi tilhørernde Westcon Group.
Av Terje Engø
Epost: terje@fiskerimagasinet.no
I år ble det bare en tur for å sanke haneskjell. Det tidligere seismikkskipet gikk i mars til Fiskarstand Verft. Der har ex. «Artemis Arctic» blitt rigget om til haneskjellhøsting.
I juni opplyste markedssjef Anette Zimovski til Fiskerimagasinet at fartøyet lå ved Fiskarstrand Verft i forbindelse med klassing og en del modifiseringer. Der hadde fartøyet da ligget siden i mars. Det var tydeligvis større planer som rederiet ikke ønsket å gå ut med offentlig.
Ex.«Arctic Pearl» ble bygget i 2013 og har en lengde på 84,45 meter og bredde på 17 meter. Dette skipet heter nå «Arctic Artemis». Det nye skipet som Ava Ocean skal bruke til å høste haneskjell, ex.«Arctic Artemis», har nå fått navnet «Artemis Pearl».
Dette fartøyet er med en lengde på 74 meter, ti meter kortere enn fartøyet som er skiftet ut. Det er bygget i 1999 og dermed en del eldre en fartøyet som er skiftet ut. Det ble bygget i 2013.
Samme teknologi brukes videre
Fartøyet skal fiske med samme utstyr det utskiftede fartøyet. Dette er utstyr som suger opp skjellene opp fra havunnen, og som påfører andre organismer atskillig mindre skade enn tradisjonell skjellskraping. Mye av 2022 gikk med til å tilpasse og justere på høstingsutstyret og fabrikken. Våren 2023 ble det fastslått at teknologien virket helt som forventet.
Ombyggingen av «Arctic Pearl» startet i januar 2022 og tok dermed tatt rett under ett år. I første halvdel av 2023 var skipet mye ved verksted for å tilpasse fabrikk og annet utstyr. Men allerede etter første tur var det klart at utstyret fungerte som planlagt.
Når utstyr og fabrikk nå er flyttet over på et nytt fartøy vil de ha erfaring som gjør at de unngår mange av problemene som måtte løses med det solgte fartøyet.
1000 til 2000 tonn haneskjell per tur
Målet er å høste 1000 til 2000 tonn skjell per tur, noe som gir 100 til 200 tonn haneskjellmuskler. Fabrikken om bord tar ut både muskler og restråstoff fra skjellene.
Etter en solid start i fjor, har det bare blitt en tur for å sanke skjell i år. Da ble det sanket 705 tonn, hvilket ga et resultat på 70 tonn muskler.
Fått forlenget tillatelsen
Ava Ocean har en femårig tillatelse til prøvehøsting av inntil 15 000 tonn haneskjell rundt vekt per år. Denne tillatelsen begynte å løpe fra 1. januar 2023. Siden skipet i år ligger ved verksted ble tillatelsen i september forlenget til 31. desember 2028 slik at fartøyet får fem fulle år i fiske.
Under årets Nor-Fishing vant selskapets gründer Øiyein Tvedt og Ava Ocean innovasjonsprisen. Det er ingen tvil om at teknologien har vekket oppsikt i andre områder av verden hvor det skrapes kamskjell, – så som i Canada og USA.
Fakta om haneskjell
Haneskjell Haneskjellet (Clamys islandica) har sin utbredelse langs kysten av Troms og Finnmark, og rundt Bjørnøya og Svalbard. I tillegg er det kjente haneskjellfelter på Straumflaket ved Jan Mayen.
Skjellene vokser relativt langsomt, og store skjell blir ofte over 30 år gamle. Skjellet lever av å filtrere sjøvann for små matpartikler. Gyting av egg og sperm skjer i juni måned. Befruktningen skjer i de frie vannmassene og larvene lever pelagisk flere uker før de bunnslår. Etter bunnslåing fester skjellet seg til bunnsubstratet ved hjelp av festetråder. Det er sannsynligvis dette som gjør at haneskjellet i hovedsak finnes på bunnsedimenter av grov grus, tomskall og som gjør at de kan leve i områder med sterk strøm.
I motsetning til mange andre muslinger er hanskjellet i stand til å slippe disse festetrådene og løfte seg fra bunnen ved å slå sammen de to skallhalvdelene, og dermed skape en jetstrøm som beveger skjellet oppover i vannsøylen med en vinkel på 40 – 50 grader i forhold til bunnen. Dette gjør de i hovedsak som en fluktreaksjon for å unnslippe predatorer som sjøstjerner.
Skjellet som i internasjonal handel kalles Iceland scallop (Islandsk kamskjell) finnes i store deler av det nordlige Atlanterhavet. Det vokser normalt til skallet har en bredde på 14 centimeter.
(Kilder: Havforskningsinstituttet, Wikipedia)
Flere reketrålere under femten meter med svært gode fangster
