Korallrev i Amerikansk Samoa i Stillehavet, før og etter bleking. Korallbleking og -død er én av konsekvensene av marine hetebølger. Foto The Ocean Agency/Ocean Image Bank

Når El Niño kommer på toppen av globale klimaendringer, må vi være forberedt på hyppigere og kraftigere hetebølger i havet. Det skriver forskere fra Havforskningsinstituttet i på det vitenskapelige nettstedet Nature.

 

Av Stine Hommedal, Havforskningsinstituttet

Verdens hav blir stadig varmere. Globalt ble det satt flere varmerekorder i 2023. 

Når værfenomenet El Niño kommer på toppen av den generelle oppvarmingen, er verden på vei inn i nytt og ukjent terreng. 

– Dette betyr at vi må forberede oss på hyppigere og kraftigere marine hetebølger i de kommende måneder og år fremover, sier havforsker Karen Filbee-Dexter ved Havforskningsinstituttet (HI). 

Sammen med HI-kollega Thomas Wernberg og internasjonale kolleger står hun bak en omfattende kommentarartikkel i det svært anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature. 

Marine hetebølger er ikke ufarlige episoder i havet

– Vi vet at marine hetebølger kan føre til langvarige skader på økosystem i havet, og det får igjen alvorlige konsekvenser for marine næringer, sier Wernberg. 

Mest utsatt i sørlige områder 

Men selv om El Niño fører til en generell temperaturøkning i flere områder av verden, så betyr ikke det at konsekvensene blir like overalt. 

– Det er derfor avgjørende at vi identifiserer hvilke områder som er særlig sårbare, og ikke minst: At vi får på plass varslingssystemer som gjør oss i stand til å forberede oss på en marin hetebølge før den kommer, sier HI-forsker Thomas Wernberg. 

I den vitenskapelige artikkelen skriver forskerne at marine hetebølger opptrer hyppigere i bestemte regioner under El Niño; nemlig i det østlige Stillehavet, østlige Australia, i Det indiske hav inkludert Øst-Afrika, sørlige India og Sørøst-Asia. 

Modeller kan hjelpe oss å forutsi hetebølgene 

Men er det noe å gjøre med dette? Ja, mener havforskerne. 

Det kan bygges opp gode varslingssystemer dersom man forbedrer dagens hav-atmosfære-modeller. 

LES OGSÅ:

Forskerne gir kvoteråd for brisling i fjordene

– Det vil være et viktig verktøy for næringsliv og forvaltning. Eksempelvis kan oppdrettsnæringen tilpasse tidspunkt for når de skal slakte fisken, slik at de kommer i forkant av en hetebølge, og ikke etter, forklarer Wernberg. 

– Tilsvarende må man kanskje i fiskerinæringen fiske mindre av bestander som har blitt sterkt påvirket av en hetebølge, i en periode. Det er denne typen praktiske, konkrete tiltak som vil styrke forvaltningen og samtidig redusere de negative effektene slike hetebølger har på økosystemene våre. 

Korallrev bleket av høy sjøvannstemperatur ved Fijiøyene i Stillehavet. Foto The Ocean Agency/Ocean Image Bank

Havforskerne ønsker seg også mer kunnskap

– Globalt må overvåkningen av marine hetebølger trappes opp. Vi trenger å vite mer om forholdene før, under og etter en hetebølge, både fysisk, kjemisk og i forhold til naturmangfold, sier Filbee-Dexter. 

– Temperaturene vi så i 2023 er nok en påminnelse om at klimakrisen skjer nå. Kraftige marine hetebølger vil bli vår nye normal, og derfor er det avgjørende å sette inn riktige tiltak nå, avslutter hun. 

Hva er El Niño?

El Niño er et periodisk værfenomen med uvanlig høy overflatetemperatur i havoverflaten i det sentrale og østlige Stillehavet nær ekvator. 

Fenomenet påvirker været over store deler av jorden, og gir utslag på den globale middeltemperaturen. 

El Niño skjer uregelmessig, det går mellom to og syv år mellom hver gang fenomenet skjer.