Når El Niño kommer på toppen av globale klimaendringer, må vi være forberedt på hyppigere og kraftigere hetebølger i havet. Det skriver forskere fra Havforskningsinstituttet i på det vitenskapelige nettstedet Nature.
Av Stine Hommedal, Havforskningsinstituttet
Verdens hav blir stadig varmere. Globalt ble det satt flere varmerekorder i 2023.
Når værfenomenet El Niño kommer på toppen av den generelle oppvarmingen, er verden på vei inn i nytt og ukjent terreng.
– Dette betyr at vi må forberede oss på hyppigere og kraftigere marine hetebølger i de kommende måneder og år fremover, sier havforsker Karen Filbee-Dexter ved Havforskningsinstituttet (HI).
Sammen med HI-kollega Thomas Wernberg og internasjonale kolleger står hun bak en omfattende kommentarartikkel i det svært anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Marine hetebølger er ikke ufarlige episoder i havet
– Vi vet at marine hetebølger kan føre til langvarige skader på økosystem i havet, og det får igjen alvorlige konsekvenser for marine næringer, sier Wernberg.
Mest utsatt i sørlige områder
Men selv om El Niño fører til en generell temperaturøkning i flere områder av verden, så betyr ikke det at konsekvensene blir like overalt.
– Det er derfor avgjørende at vi identifiserer hvilke områder som er særlig sårbare, og ikke minst: At vi får på plass varslingssystemer som gjør oss i stand til å forberede oss på en marin hetebølge før den kommer, sier HI-forsker Thomas Wernberg.
I den vitenskapelige artikkelen skriver forskerne at marine hetebølger opptrer hyppigere i bestemte regioner under El Niño; nemlig i det østlige Stillehavet, østlige Australia, i Det indiske hav inkludert Øst-Afrika, sørlige India og Sørøst-Asia.
Modeller kan hjelpe oss å forutsi hetebølgene
Men er det noe å gjøre med dette? Ja, mener havforskerne.
Det kan bygges opp gode varslingssystemer dersom man forbedrer dagens hav-atmosfære-modeller.
LES OGSÅ:
Forskerne gir kvoteråd for brisling i fjordene
– Det vil være et viktig verktøy for næringsliv og forvaltning. Eksempelvis kan oppdrettsnæringen tilpasse tidspunkt for når de skal slakte fisken, slik at de kommer i forkant av en hetebølge, og ikke etter, forklarer Wernberg.
– Tilsvarende må man kanskje i fiskerinæringen fiske mindre av bestander som har blitt sterkt påvirket av en hetebølge, i en periode. Det er denne typen praktiske, konkrete tiltak som vil styrke forvaltningen og samtidig redusere de negative effektene slike hetebølger har på økosystemene våre.
Havforskerne ønsker seg også mer kunnskap
– Globalt må overvåkningen av marine hetebølger trappes opp. Vi trenger å vite mer om forholdene før, under og etter en hetebølge, både fysisk, kjemisk og i forhold til naturmangfold, sier Filbee-Dexter.
– Temperaturene vi så i 2023 er nok en påminnelse om at klimakrisen skjer nå. Kraftige marine hetebølger vil bli vår nye normal, og derfor er det avgjørende å sette inn riktige tiltak nå, avslutter hun.