Kveite er en verdifull fiske for mange fartøyer langs hele norskekysten. I år har 81 fartøy fisket mer enn 5000 kilo med kveite. Blant de ti båtene med størst fangst er det flest sjarker, en liten tidligere reketråler, og bare to større havgående fartøy.
Av Terje Engø
Epost: terje@fiskerimagasinet.no
I fjor fisket fartøyet «Marie Emilie» mest kveite av alle norske fartøy. I år ligger også den tidligere 16,1 meter lange reketråleren på første plass med hele 111,3 tonn. Deretter følger den islandskbygde «Loppejenta med 48,7 tonn. Denne sjarken har en lengde på 12,99 meter. Og på tredje plass autolinefartøyet O.Husby med 36,2 tonn.
Blant de 81 fartøyene som har fisket over 5000 kilo kveite per 27. september, er det førtisju som har fisket med ulike former for line, 26 som har fisket med garn, og fire som har fisket med både line og garn. Bare fire av fartøyene er bunntrålere.
Line fisker kveite mest effektivt
Det kan konkluderes at line er den mest effektive redskapen til kveitefiske. Når hele 21 av fangstene over 10 000 kilo er tatt med line, skyldes det at det delvis at det er åtte store autolinebåter blant disse. Det skyldes nok også at flere har satset på trommelline og ganske enkelt at line er den mest effektive redskapen.
Trommelline er en monofilamentline som lagres på en trommel, og hvor egnet forsyn festes etter som linen settes. Etter at fartøyet «Marie Emilie, en tidligere reketråler med lengde på 16,1 meter begynte å ta store kveitefangster med trommelline utenfor Finnmark, har flere andre fartøy satset på trommelline.
Kveite kan fiskes av de fleste
Men de solide fangstene til «Marie Emilie» har også skapt diskusjoner, og spesielt møtt kritikk fra sjarkfiskere i Finnmark. Det er derfor interessant at «Loppejenta» som nå ligger på andre plass i kvantum er en Finnmarksbåt.
På fjerdeplass i oversikten finner vi «Vår», en sjark med fangst på 36,2 tonn. Denne sjarken har en lengde på 10,65 meter og hører hjemme i Hammerfest.
Hele ni av de 28 båtene med kvantum over ti tonn har lengde mellom 9,99 meter og 10,99 meter. Det viser klart og tydelig at kveitefiske ikke bare er forbehold større fartøy.
To sjarker under åtte meter
I oversikten over fartøy og fangst er det to fartøy under åtte meter. Det er «Jens», 7,98 meter med 6147 kilo på line og «Sulagutt», 7,99 meter med 5590 kilo på line.
Garnbåten med størst kvantum er «Lill Nora» med 19 217 kilo kveite. Sjarken som har en lengde på 10,99 meter. Denne sjarken ble bygget ved GOT Marine i 2022. Det er en rekke sjarker fra GOT Marine blant de som har fisket best på kveite.
Kveite for rundt ti millioner kroner
Både linefiske og garnfiske etter kveite er lite energikrevende. Fartøyene som fisker kveite fisker også etter annen fangst. Men det skal ikke mange fine kveiter til før det blir god inntekt.
I Råfisklagets område har kveite jevnt over blitt betalt i overkant av 90 kroner i år. Det betyr at de fleste fartøyene i oversikten nedenfor har hatt i underkant av en halv million kroner til rundt ti millioner kroner i verdi på kveitefangsten.
Se fangsten til alle båter med over 5000 kg nedenfor
Havforskerne med kvoteråd for kveite i 2025
For 2025 anbefaler Havforskningsinstituttet en kvote på 2054 tonn for kveite nord for 62°N inkludert landinger fra turist- og fritidsfiske. Sør for 62°N anbefales det nullfiske.
Av Vibeke Lund Pettersen, Havforskningsinstituttet
Frem til nå har kveitefisket kun vært begrenset av redskapsregulering i form av mengden redskaper, maskevidde på garn, fredningstid for direktefiske, samt minstemål og maksmål.
– Det har vist seg vanskelig å begrense uttaket gjennom disse reguleringene. Antall fartøy som fisker etter kveite blir flere, og både innsats og effektivitet i fisket øker. Derfor har vi fått i oppdrag å komme med kvoteråd også på kveite, sier havforsker Erik Berg.
For 2025 anbefaler Havforskningsinstituttet en kvote på 2054 tonn nord for 62°N – da inkludert landinger fra turist- og fritidsfisket. Sør for 62°N frarådes det mot fiske etter kveite.
Populær i turistfiske
Kveite har lang fiskerihistorie og høy økonomisk og kulturell verdi i Norge.
I dag er samlet fangst av kveite fra kommersielt fiske og turist- og fritidsfiske om lag det dobbelte av kvoten som er anbefalt.
– Det er ikke bærekraftig. Uttaket må betydelig ned for å unngå overfiske. En langtlevende art som kveite er særlig utsatt dersom bestanden fiskes ned, fordi det tar lang tid å gjenoppbygge den, sier Berg.
Sårbar for overfiske
På 70-tallet kom det en kollaps i hele utbredelsesområdet for kveite. Først etter 1995 så forskerne at landingene i nord økte etter kollapsen. I området sør for 62°N har de ikke sett den samme økningen.
– Endring i fangstene i nord skyldes antageligvis en kombinasjon av økt bestandsbiomasse og økt fiskeinnsats. For å unngå overfiske i fremtiden, er bestandsovervåking og kvoteregulering nødvendig, fortsetter Berg.
Ikke kvote i sør
Som med flere andre bestander, er fisket etter kveite delt inn i to forvaltningsenheter, sør og nord for 62°N. Rådgivningen fra HI er basert på fisket, antatt bestandsutvikling og tilgjengelig data til bruk i bestandsvurdering.
– For øyeblikket har vi ikke tilstrekkelig data til å gjøre en tilsvarende bestandsvurdering i sør som i nord. Redskapsbegrensninger og fredningstid har vært ulik i de to områdene, men ble harmonisert i 2023, avslutter Berg.
Les også:
«Ingeborg Arntsen»: 21 meter avansert garn- og linebåt
VIKTIG: Fiskerimagasinet tar forbehold om feil i tabellene. Tallene er hentet fra Sluttseddelregisteret, Her står for eksempel kveite tatt med landnot to ganger. Den aktuelle båten er en linebåt som neppe har fisket med not. Begreper som flyteline, annen krokredskap, annen line brukes om hverandre.