Elleve pelagiske trålere har levert til sammen levert over 35 000 tonn makrell til oppmaling i Norge og Danmark. Det meste av makrellen er fisket i Smutthavet og færøysk farvann. Den har en førstehåndsverdi på cirka 300 millioner kroner.
AV TERJE ENGØ, terje@fiskerimagasinet.no
Selv om det er langt å seile for å levere fangstene, har mange fartøy hatt gjentatte turer i Smutthavet for å fiske makrell for levering til oppmaling. Med priser på over ti kroner kiloen for til oppmaling, er fisket lønnsomt og fangstene som leveres store, viser Sildelagets innmeldingsjournal.
Til sammen har utenlandske fartøy per 3 september, meldt inn 30 990 tonn makrell til oppmaling gjennom Norges Sildesalgslag sin auksjon. En av fangstene, 1455 tonn meldt inn av færøyske Hoyvik, er levert til FF Skagen i Danmark. Det resterende 29 535 tonnene er levert til norske fabrikker. Av de elleve pelagiske trålerne som har fisket makrell for levering til fiskemel, er ti fartøy færøyske og ett islandsk.
Norske fartøy leverer lite makrell til mel
Norske fartøy har til sammenligning bare levert 949 tonn til oppmaling. Dette er i første rekke bifangst i fiske etter industrifisk i Nordsjøen. I fjor leverte utenlandske fartøy 34 tonn makrell til oppmaling i Norge. Norske fartøy leverte da 3501 tonn til oppmaling. Det færøyske fisket, som i første rekke foregår i Smutthavet, har gitt en voldsom økning i mengde makrell som leveres til oppmaling.
Det fleste fangstene er levert til norske mottak, mens en fangst er levert til FF Skagen i Danmarkgodter langt
Verdi på 400 millioner kroner
Legges kvantum levert til oppmaling i Norge og Danmark sammen, mangler det bare noen hundre tonn på 38 300 tonn. Med førstehåndsverdi på i snitt like over ti kroner, betyr at fiskemelfabrikkene i Norge og Danmark har kjøpt makrell til en førstehåndsverdi på cirka 400 millioner kroner.
Over 6000 tonn makrell levert i Danmark
I Danmark har færøyske levert 4481 tonn makrell til oppmaling. Det inkluderer en fangst omsatt gjennom Sildelaget. I tillegg har et grønlandsk fartøy levert 1867 tonn makrell til FF Skagen. De færøyske båtene har levert 3189 tonn til FF Skagen og 1692 tonn til Triplenine Thyborøn.
Totalt er det levert 7634 tonn makrell til oppmaling i Danmark per 3 September. Utenlandske fartøy, andre enn færøyske og grønlandske, har levert 259 tonn, mens danske fartøy har levert 762 tonn. I hovedsak er dette makrell tatt som bifangst i fiske etter industrifisk. De fleste fangstene er bare på noen få tonn.
Verdi på 400 millioner kroner
Legges kvantum levert til oppmaling i Norge og Danmark sammen, mangler det bare noen hundre tonn på 38 300 tonn. Med førstehåndsverdi på i snitt like over ti kroner, betyr at fiskemelfabrikkene i Norge og Danmark har kjøpt makrell til en førstehåndsverdi på cirka 400 millioner kroner.
Totalt er det til nå omsatt 97 800 tonn makrell på Sildelagets auksjon. Hele 74 000 tonn er fangster innmeldt av utenlandske fartøy. I dette kvantum inngår litt over 2000 tonn fisket og fryst om bord på to russiske fartøy.
LES OGSÅ: Mye bedre flatfiskpriser i Danmark
Dette er Smutthavet
Smutthavet har også blitt kalt for Bananhullet. Begge navnene er inspirert av Smutthullet i Barentshavet, og er er en betegnelse på et 321 700 km² stort havområde omkranset av norsk, færøysk, islandsk sone, samt fiskerivernsonene ved Svalbard og Jan Mayen.
Området er internasjonalt farvann.
Ifølge Wikipedia, så utformet Norge i 2006 et jurisdiksjonskrav overfor Den internasjonale havrettskommisjonen. Kravet ble kommentert av Island, Danmark, Russland og Spania. Kommisjonens anbefaling, datert 27. mars 2009, bekreftet Norges krav på deler av Smutthavet.
Det omfattende fisket etter makrell i området skyldes i første rekke at det har vært lite makrell tilgjengelig lengre sør. Det er nå et stort antall fartøy som fisker makrell i området. Sildelaget har i en rapport karakterisert det som en “armada”.
Mange frykter at de ikke vil kunne ta årets kvoter om de ikke benytter muligheten. Da velger de å fiske selv om makrellen blir solgt som industriråstoff.
